lørdag 27. februar 2010

ADVARSEL


Det er lørdagsmorgen, klokka er 12 og Kjell Thomas og jeg stikker på Tesco for å kjøpe oss mat. Vi finner det vi trenger, reker bort til kassa og skal om et par øyeblikk til å betale for varene i kurvene våre. En usunn men digg uvane jeg har tatt til meg mer og mer de siste par ukene, er å alltid ha lyst på snickers. Det er bare så innmari godt! Så jeg gjør som vanlig, og græbber to små snickerser fra hylla ved kassa. Men hva ser jeg: En ny sjokolade (jeg har iallefall ikke sett den før) med navnereferanse som minner mer om motorsagdur og tømmerhogst enn det varen liksom skal forestille; sjokolade. LEKKERT, tenker jeg og legger den ene snickersen tilbake i hylla, og tar en slik ukjent og spennende sjokolade wrappet inn i ferrarirødt papir med tøffe flammer på.

Forventningene bygger seg opp mens kassadama piper varene en for en, mens hun sier noe jeg absolutt ikke forstår noe som helst av. Men jeg klarer å rote frem pengene og får betalt. Den nye sjokoladen legger jeg naturligvis i posen sist, slik at jeg enkelt kan ta plukke den opp og sluke den. Jeg har betalt, og stapper alle greiene i to poser, møter Kjell Thomas (som allerede har ventet på meg en liten stund) og åpner sjokoladen med et enkelt grep. Smaken... Vel jeg burde skjønt det (sjokoladen smaker akkurat det den forteller at den gjør - trebit med noe kakaoaktig atåt). Med litt snurt mine måtte jeg innrømme at Kjell Thomas hadde rett angående sin bedømmelse av sjokoladen allerede fra første øyeblikk da vi så den i hylla -"Hør på navne a, trebit".

Hva er det jeg prøver å si med dette? JO, hvis du ikke liker smaken av tre, bark og fet kakao som setter seg fast i ganen, foreslår jeg at du ikke gjør som meg. Kjøpe den, enda mindre spise den. I så fall kan du gi den til noen som gav deg et kjipt valentinskort?



tirsdag 16. februar 2010

Vi er ved Andy Warhol - museet i Medzilaborce, nær grensa til Ukraina. Hmmm, fancy tenker du kanskje... ja, det var faktisk ganske fancy. Anser meg selv for å være ganske steinaldersk når det gjelder mitt forhold til "finkultur". Hodet mitt har en lei tendens til å tenke på "kultur" som noe som forbindes med det kostbare operahuset i Oslo, som er en spesialbygd playground for de på vestkanten som tørker seg i nesa med 1000 lapper. Jaja, jeg kan iallefall skryte av at jeg ble svært beriket av de kunsteriske inntrykkene jeg fikk på Warhol- museet. Men hvordan kom vi oss dit? Hmm...
Denne italieneren var med i språkklassen for et par uker tilbake. Veldig grei kar, som for anledningen ikke har noen som helst beskjeder skrevet bak øret (helt garantert ikke på venstre). Han har en god liten tralle som brakte oss hele veien fra Presov til dette lille stedet Medzilaborce.
Profilbilde av sjåføren Max...
Den herlige sidekvinnen Mari...
Å Onganj baki!
Kjell Thomas har akkurat leppa verdens største pris, og Martina (fra Polen, også hun tidligere klassekamerat fra språkklassen) gleder seg (over at Kjell Thomas sannsynligvis akkurat har tatt rekorden for "største snuspris i bil under et tonn med en sjåfør fra Italia", eller fordi vi er på vei til Andy Warhole museet vites ikke).



Et closeup av museet... Det rangler i skjelettet av rein fryd, dere!


Inngangspartiet er prydet med kunst inspirert av Andy Warhol selv. "Henne sjer rættle bra ut", tenker jeg mens jeg passe svett av forventning spaserer inn døra...


Innafor døra ser jeg noe som minner om mye om Mikke Mus, men nei. Vi forstår at dette er Minni Mus (se deler av sløyfa øverst i bildet). Med kunsteriske utskeielser som innspill for å spice opp bildet da seff. Men så...... INGEN BILDER TILATT. Skiltet roper mot oss, og vi forstår at... "Næi, bli nitj nå bilda tå de henne næi....". Så sorry folkens, ingen fete fotos fra Warhol museet. Men minnene, akk de bæres dypt inne i mitt sinn. Og tankene om operahuset, vel de er ikke fullt så bitre lenger. For øyeblikket...

onsdag 3. februar 2010

Dagens

Kjell Thomas? Hva gjør han i bussen en fredagsmorgen? Og hva skjuler seg bak det sleske smilet som drar damer som fluer på en sukkerbit? I resten av bussen finner vi blant annet....
Helsprø finner....
En hyper trønder...
Mari?! Her trengs en forklaring. Nysgjerrig? Sjekk ut bloggen til Kjell Thomas....

Og nå: En presentasjon av dagens språkundervisning! Dette er den siste uka med intensivt språkkurs, det venter en "eksamen" + en presentasjon (På fredda) der vi studentene skal presentere oss selv- si litt om familie, land og hvilke inntrykk vi har fått av Slovakia så langt. Dette skal naturligvis foregå på slovakisk. Jeg har blandede følelser for fredagens events, men det skal vel gå bra. Mari har tålmodig forklart meg gloser og fraser jeg ikke har skjønt en døyt av, og når lærern har spurt meg og har ventet på et (fornuftig) svar fra meg, har Mari og Kjellern hviska i øret mitt. Kaldsvetten blir erstattet med lettelse og jeg puster lettet ut etter å ha svart på vaklende slovakisk- "Æhh... ehm, mam sa (jeg hvisker: hæ hva sa du? åja...) d..dobre djakujem". Det betyr "jeg har det bra, takk skal du ha". Så takk til mine kjære reisekamerater; Mari og Kjell Thomas!

I dag har vi hatt om navn på kroppsdeler, slik at vi veit navnet på hode, bart, kne og albue, hendholsvis hlava, fuzy, koleno og laket`. Læreren var flink og tålmodig.

Skulle det skje at man ikke skjønner hva det snakkes om (det skjer ofte i mitt tilfelle) er google translator GENIAL. Grammatikken er ikke helt 100%, men god nok til å skjønne hva ordene betyr. Odkial si, f.eks. Det betyr - "Hvor er du fra?"
Men har man ikke et svar (eller man ikke kommer på et) sier man bare "dobre" og smiler. Det er svaret på nesten alt. Dobre betyr noe sånt som ok, fint, bra. Smiler man samtidig, er man nesten garantert at samtalepartneren vil bli fornøyd.

onsdag 27. januar 2010

Johnny Cash- Rose of my heart

We're the best partners this world's ever seen
Together we're as close as can be
But sometimes it's hard to find time in between
To tell you what you mean to me

You are the rose of my heart
You are the love of my life
A flower not faded nor falling apart
If you're tired, rest your head on my arm
Rose of my Heart.

When sorrow holds you in it's arms of clay
It's raindrops that fall from your eyes
Your smile is the sun come to earth for a day
You brighten my blackest of skies

You are the rose of my heart
You are the love of my life
A flower not faded nor falling apart
If you're cold let my love make you warm
Rose of my heart

So hard times are easy times, what do I care
There's nothing I'd change if I could
The tears and the laughter are things that we share
Your hand in mine makes it good

You are the rose of my heart
You are the love of my life
A flower not faded nor falling apart
If you're tired, rest your head on my arm
Rose of my Heart.

You are the rose of my heart
You are the love of my life
A flower not faded nor falling apart
If you're tired, rest your head on my arm
Rose of my Heart.

Mette

søndag 24. januar 2010

Besøk på dyreutstilling i Bardejov

Titta! En arg varg!
En liten rotteaktig skapning (tror det var en slags mus)
En ørkenkatt eller noe - jeg husker ikke helt navnet (dyra var bare merket med det latinske + det slovakiske navnet, noe som ikke akkurat gjør navnene enkle å huske). Den hadde iallefall et veldig intens blikk, som om den sier -"vart du skræmt no, hæ"? Eller noe annet...

Jeg ble sulten og prøvde å fange en due til lunsj. Det ble med forsøket, for denne gang...

Treogtyvendejanuar

OI vi er i høyt oppe i lufta gitt! Men hvordan i all verden fikk vi rota oss opp hit i denne svimlende høyden ?
Aha, vi kom selvfølgelig opp ved hjelp av- nettopp- en trapp! Kom du fram til at "trapp" er svaret, er svaret 100% ,.... feil? NEI, riktig selvølgelig.=) Det var ikke en hvilken som helst trapp, det var en skikkelig lang en med mange, mange trinn! Klart, heis kan man jo alltids ta....
... med mindre bygget stammer fra middelalderen da naturligvis. Denne kirka ligger i den verneverdige byen Bardejov, rett nord for Presov. Vi kikka på flere kirker, men denne var den flotteste. Det beste var det ca. 70 meter høye kirketårnet, så høyt at man kjenner et realt sug i magan når man våger å lene nesa utafor rekkverket på toppen av tårnet.
Glade nordmenn og spanjol på tur

Trening er viktig mens man befinner seg i en intens studieperiode i det store utland! Selvsagt har de spreke nordmennene (det er oss) bestemt seg for å gå opp og ned alle 11 etasjer ved hver eneste anledning, med mindre vi har handlet mat, tatt med oss en svær gris eller noe annet tungt med oss tilbake til hostellet der vi bor. Tiden går med til vekt (Kjell) løfting når vi ikke springer i trappene. Ingen kan si at vi ligger på latsiden her i gården!

lørdag 23. januar 2010

Latest happenings

På onsdag dukka det opp en spanjol i klasserommet. Han skulle være med på kurset, men pga. kommunikasjonsproblemer med skoleadministrasjonen kom han litt etter oss andre som begynte på mandag. Denne karen viste seg å være en kjempegrei type - enda bedre ble det når det viste seg at han skulle bo på rommet ved siden av Kjella og jag. Blir det fett? Ja det tror jeg!
Dette skal være verdens største utelykt, ifølge guiden som fulgte oss på turen rundt i Kosiche i går. Mari kunne ikke legge lokk på begeistringen, og ikke vi andre heller =P

Kjøkkenparty