Vi er ved Andy Warhol - museet i Medzilaborce, nær grensa til Ukraina. Hmmm, fancy tenker du kanskje... ja, det var faktisk ganske fancy. Anser meg selv for å være ganske steinaldersk når det gjelder mitt forhold til "finkultur". Hodet mitt har en lei tendens til å tenke på "kultur" som noe som forbindes med det kostbare operahuset i Oslo, som er en spesialbygd playground for de på vestkanten som tørker seg i nesa med 1000 lapper. Jaja, jeg kan iallefall skryte av at jeg ble svært beriket av de kunsteriske inntrykkene jeg fikk på Warhol- museet. Men hvordan kom vi oss dit? Hmm...
Denne italieneren var med i språkklassen for et par uker tilbake. Veldig grei kar, som for anledningen ikke har noen som helst beskjeder skrevet bak øret (helt garantert ikke på venstre). Han har en god liten tralle som brakte oss hele veien fra Presov til dette lille stedet Medzilaborce.
Profilbilde av sjåføren Max...
Den herlige sidekvinnen Mari...
Å Onganj baki!
Kjell Thomas har akkurat leppa verdens største pris, og Martina (fra Polen, også hun tidligere klassekamerat fra språkklassen) gleder seg (over at Kjell Thomas sannsynligvis akkurat har tatt rekorden for "største snuspris i bil under et tonn med en sjåfør fra Italia", eller fordi vi er på vei til Andy Warhole museet vites ikke).



Et closeup av museet... Det rangler i skjelettet av rein fryd, dere!


Inngangspartiet er prydet med kunst inspirert av Andy Warhol selv. "Henne sjer rættle bra ut", tenker jeg mens jeg passe svett av forventning spaserer inn døra...


Innafor døra ser jeg noe som minner om mye om Mikke Mus, men nei. Vi forstår at dette er Minni Mus (se deler av sløyfa øverst i bildet). Med kunsteriske utskeielser som innspill for å spice opp bildet da seff. Men så...... INGEN BILDER TILATT. Skiltet roper mot oss, og vi forstår at... "Næi, bli nitj nå bilda tå de henne næi....". Så sorry folkens, ingen fete fotos fra Warhol museet. Men minnene, akk de bæres dypt inne i mitt sinn. Og tankene om operahuset, vel de er ikke fullt så bitre lenger. For øyeblikket...